Beskatning av hest

11. juni 2013 Odd Eide

Det sies å drive med hest ikke er den raskeste veien til fant, men den sikreste. Hestenæringen har i minst 20 år forgjeves kjempet for ”Hest i næring”. Næringen sett under ett, går årlig med mange hundre millioner i underskudd. Det er derfor ikke så rart at skattemyndighetene ikke vil gi fradrag for underskuddene. I den senere tid har det i pressen blitt fokusert på hesteeiere/oppdrettere som har blitt nektet fradrag for underskudd da aktiviteten ikke er egnet til å gå med overskudd. Dette er aktiviteter av stort omfang og profesjonelt drevet. Likevel sier skattemyndighetene at det er hobby. Tidligere landbruksminister Johan C. Løchen som drev omfattende og planmessig oppdrett av galopphester og kunne vise til overskudd, fikk ikke rettens medhold i at det var virksomhet i skattemessig forstand.

 

Selv om de fleste hesteeiere taper penger, er det et lite fåtall som tjener godt. Spørsmålet er om det er fritt frem for skattemyndighetene å skattlegge dem. En setning i skrivet fra Skattedirektoratet som jeg siterer under, kan tyde på det. ” Slike inntekter kan gi overskudd for det løpssterke mindretall av hester med større premiesummer i året. I tillegg gir disse vinneren ofte ekstrainntekter gjennom stigende salgs- og avlspotensiale. Hold av slike vinnerhester blir derfor lett næring”.

 

For å finne ut av dette har jeg gått runden til hesteeiere som går med overskudd. Jeg har snakket med Fredrik Eng som er medeier i Dotterud Teddy, og Arvid Grønheim som er hovedeier i Moe Odin. Av disse har jeg blitt sendt til en skatteekspert i Skatt Øst på Hamar – Roar Kristiansen – (tlf 625 45160) for å få litt mer kjøtt på bena. Jeg har snakket med ham flere ganger for å prøve ut mine resonnementer. Jeg skjønner hvordan skattemyndighetene tenker.

Skattedirektoratet utga i 2012 et skriv som heter ”Skatte- og avgiftsmessige forhold for hestebransjen” som jeg har hentet hovedpunktene i innledning fra. Skrivet er meget rundt formulert, og jeg skal prøve å konkretisere det til slutt.

Innledning

I skatte- og avgiftssammenheng reguleres økonomisk aktivitet knyttet til hest av det samme regelverk som gjelder økonomisk aktivitet for øvrig. Det skilles mellom hobbypreget virksomhet og virksomhet som faller inn under det skattemessige næringsbegrepet. Begrepene ”virksomhet”, ”næringsvirksomhet” og ”næring” brukes i dagligtale om det samme. Inntekter skapt av økonomiske aktiviteter som kommer inn under det skatterettslige virksomhetsbegrep, blir skattepliktige som virksomhetsinntekter.

Det er ingen definisjon av begrepet virksomhet i skatteloven. Rettslig utgangspunkt for vurderingen er gitt av Høyesterett gjennom ”Ringnesdommen” (Utvalg 85/386). Her uttales det at ”Det sentrale i virksomhetsbegrepet …… er at virksomheten objektivt sett må være egnet til å gi overskudd, om ikke i det år ligningen gjelder, så iallfall på noe lengre sikt. Det er ikke tilstrekkelig at driften isolert sett gir inntekter, hvis de utgifter som pådras ved den aktivitet som utøves, overstiger inntektene.”

 

Sentrale vilkår skatteetaten etter dette legger til grunn ved vurderingen av om en inntektsgivende aktivitet kan anses som skatterettslig ”virksomhet” er at aktiviteten:

 

– tar sikte på å ha en viss varighet

– har et visst omfang

– er egnet til å gi overskudd

– drives for skattyterens regning og risiko

 

Varighet

 

Kravet om at hesteaktiviteten må ha hatt en viss varighet ble berørt av Skattedirektøren i brev av 8.10.1966 (Utvalg 1966/668), som er en kommentar til Visterdommen (Utvalg 1965/555). Han skriver blant annet følgende:

”Når travsporten gjennom lengre tid blir drevet på en slik måte at den etter en objektiv bedømmelse av de konstaterbare fakta får karakteren av en planmessig virksomhet for å få hestene premieplassert, og dette har resultert i økonomisk vinning (overskudd), må travsporten etter Visterdommen anses som skattepliktig i henhold til § 42/36 første ledd, selv om det ikke er håpet om økonomisk vinning som har vært bestemmende for skatteyteren når han har engasjert seg i slik virksomhet.”

 

Omfang

 

Ved vurdering av aktivitetens omfang skal det legges vekt på både fysisk og ikke-fysisk aktivitet, og den behøver ikke være utført av skattyter selv. Krav til aktivitet kan oppfylles ved å administrere driften eller sette bort oppdrag til andre.

 

Egnet til å gi overskudd

 

Et av de mest sentrale spørsmål i vurderingen av om en hesteaktivitet oppfyller kravet til skattemessig virksomhet er om det foreligger objektiv sannsynlighet for at aktiviteten vil gå med overskudd, også på noe lengre sikt. Det som skal vurderes er muligheten for at den enkelte aktivitet, slik som skattyter driver den, skal kunne gi overskudd i fremtiden. I St.prp. nr. 1 (2007-2008) Landbruks- og matdepartementet, under punkt 1.1, heter det om dette at hestehold med rimelige utsikter til å gi økonomisk overskudd skal bli behandlet som næring i skatte- og avgiftsmessig sammenheng. Ved denne vurderingen fremholder Finansdepartementet blant annet i brev 30. oktober 2007 at en skal basere seg på den gjeldende materielle lovgivningen og at grensedragningen mellom næring og hobby skal skje etter de samme prinsipper som gjelder for andre bransjer.

 

Oppdrett og oppstalling som er basert på løpende salgsinntekter og driftsvederlag, kan ofte anses som næringsvirksomhet. Men ved hestehold for trav og galopp er løpspremier den sentrale inntekten som aktiviteten sikter på. Slike inntekter kan gi overskudd for det løpssterke mindretall av hester med større premiesummer i året. I tillegg gir disse vinneren ofte ekstrainntekter gjennom stigende salgs- og avlspotensiale. Hold av slike vinnerhester blir derfor lett næring. Men for det store flertallet av trav- og galopphestene er det ikke noe større netto vinnerpotensiale, selv om man ikke vet det før hestene har prøvet seg over tid i løps- konkurranser. De fleste trav- og galopphester vil i stor grad derfor fremstå som varige underskuddsforetagender i økonomisk henseende. (Understreking gjort av meg).

 

Generelt anses en virksomhet påbegynt når den inntektsgivende aktiviteten er kommet i gang, for eksempel når det er startet produksjon/kjøp av varer for lager. Dette gjelder selv om aktiviteten ikke har gitt inntekter. For ulike former for hestehold vil seriøse planer og beregninger for investeringer og sannsynliggjøring av inntektspotensial tillegges stor vekt når aktiviteten skal vurderes som skatterettslig virksomhet. Skattyters planer, foretatte investeringer og innkjøp og utført arbeid vil være forhold som blir konkret vurdert. Hvor lang oppstartsperiode som kan aksepteres før overskudd forventes, må også vurderes konkret. I ligningspraksis heter det at det i jordbruk kan aksepteres en fire-/femårs periode, jf. Lignings-ABC 2011-2012 emne ”Virksomhet – allment” punkt 3.5.3, ”Vurderingsperioden”.

 

Når det gjelder hestehold der inntektene bare, eller hovedsakelig, består av innkjørte premier, har Skattedirektoratet tidligere uttalt at det normalt vil hefte så vidt stor usikkerhet ved sannsynligheten for fremtidig overskudd, at det kan være riktig å avvente noen årsresultater før hesteholdet anses å oppfylle vilkårene for å anses som virksomhet.

 

Formue

 

”Hester som nyttes eller skal nyttes i trav- og galoppsport, føres opp med antatt salgsverdi. Hester av eget oppal under 1 år bør normalt settes til minst kr 17 000. Denne verdi økes for hvert år inntil 3 år. Hester som har nådd denne alder i 2011, skal verdsettes til minst kr 40 000.

 

Er hesten forsikret og 15 prosent av forsikringssummen overstiger satsene foran, legges 15 prosent av forsikringssummen til grunn. Verdien for slike hester eid utenfor næringsvirksomhet, kan ikke settes ned før det er sannsynlig at vedkommende hest har en lavere salgsverdi.”

 

Det betyr: er hesten forsikret for en halv million, er formuesverdien kr 75 000.

 

Mine betraktninger om beskatning av hest basert på samtaler med Roar Kristiansen – Skatt Øst

 

Skattemyndighetene har lagt listen høyt for å kvalifisere til å drive med hest i skattemessig næring. Hvor mange som har hest i næring, vites ikke. Men det kan ikke være mange. Verd å merke seg er at hestenæringen ikke skiller seg fra annen ordinær virksomhet. Hesteeiere er svært forskjellige. Ytterpunktene er hesteeiere som driver stort og eier mange hester og trener hestene selv, og hesteeiere som bare eier en liten part i en hest som blir trent av en profesjonell trener. Skattemyndighetene gjør en individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle, og det er en totalvurdering. Og den kan endre seg over tid.

 

Sentralt er om virksomheten over tid er egnet til å gå med overskudd. Den må ha en viss varighet, og den må ha et visst omfang.  Men for det overveldende antall som driver med hest, vil skattemyndighetene si det er hobbyvirksomhet hvor fradrag for underskudd ikke gis, og overskudd ikke beskattes.

 

Skattemyndighetene avslår nok langt flere krav om fradrag for tap enn de selv fremsetter krav om at hestevirksomheten skal beskattes. Risikoen for skattemyndighetene er høy og det vet de. La oss anta at en avlshingst har lagt løpsskoene på hylla, og blitt avlshingst på heltid og drar inn et par hundre tusen i året. Skattemyndighetene forlanger skatt. Men mye kan skje med avlshingster. De kan bli mindre fruktbare eller rett og slett, gå av moten. Inntektsstrømmen tørker ut, og har da hingsteieren kjøpt et par andre hester som går med underskudd, kan plutselig overskuddet bli snudd til underskudd. Da kan ikke skattemyndighetene nekte fradrag for underskudd før etter noen år. Alt annet ville blitt betraktet som useriøst. Skatteinntekter har blitt til skatteutgifter. Dette skjønner skattemyndighetene.

 

Jeg har vært redd for at skattemyndighetene på vilkårlig basis, kan plukke ut de få hestene som går med overskudd, og beskatte dem. Så enkelt er det heldigvis ikke. Det er totalvurdering som er nevnt ovenfor som skal gjøres. Eksempelvis er det slik at hvis en person eier flere hester hvorav en er et unikum både i løpsbanen og i avlen, er det nettoen som avgjør. Bringer unikumet årlig inn en halv million, og de andre hestene går med kr 600 000 i minus, vil skattemyndighetene si etter en totalvurdering, at virksomheten ikke er egnet til å gå med overskudd. Følgelig gis det ikke fradrag for underskuddet.

 

Det slås fast at skattemyndighetene ikke kan plukke ut unikumet og kreve skatt, og nekte fradrag for de andre hestene.

 

For videre å illustrere skattereglene bruker jeg meg selv. Jeg eier 50 % i Moe Svarten og eier ikke andeler i andre hester. Den står på trenerstall. Min innsats har vært begrenset til å betale min andel av regningene.  Med andre ord: svært passiv. Men ikke ulikt det som gjelder for mange andre som har hest på trenerstall. Moe Svarten har rundet en million i innkjørte penger, og er kåret og står nå på Lauvåsen Avlssenter i Orkdal.  Om det blir overskudd eller ikke, avhenger av den videre løps- og avlskarriere.

 

Mine 50 % i Moe Svarten blir udiskutabelt sett på som hobbyvirksomhet. Det gjelder selv om Moe Svarten fremover virkelig gjør det skarpt i løpsbanen. Skulle Moe Svarten tjene millioner fremover, vil ikke skattemyndighetene nå frem med krav om skatt.

 

Hvis Moe Svarten blir en slager i avlen, kan det bli annerledes. Så lenge Moe Svarten går løp, blir avlsvirksomheten betraktet som bigesjeft, og inntekten fra avlsvirksomheten og overskuddet fra løpene vil ikke være skattepliktig.

 

Hvis Moe Svarten slutter å konkurrere men fortsetter som avlshingst, kan skattemyndighetene hevde at nå driver jeg næring, og følgelig skal jeg betale skatt. Jeg kjøper ikke helt dette argumentet. Hvis jeg kjøper en kåret avlshingst, er det krystallklart at jeg driver næring i skattemessig forstand, og skal skatte av overskuddet. Men jeg mener at det bør legges avgjørende vekt på tilblivelsen i mitt tilfelle som var ren hobbyvirksomhet. Siden har flaksen bidratt til eventuell suksess.

 

Hvis jeg mot formodning skulle bli skattepliktig, er det kapitalbeskatning som er aktuelt. Det betyr 28 % skatt.

 

Å eie andeler i flere hester skulle ikke ha betydning for beskatningen. Selv om omfanget øker, forblir det hobbypreg over det. Noen organiserer hestevirksomheten i eget AS. Det har ingen betydning. Det avgjørende spørsmålet er om virksomheten er egnet til å gi overskudd over tid. Hvis skattemyndighetene mener nei, blir det ikke fradrag for underskudd.

 

Et moment som teller med er hvor involvert man er i driften. Hvis man har lite eller ingen inntekt fra annen virksomhet, og legger opp til å leve av inntekten fra driften av hest, kan skattemyndighetene være mer imøtekommende hvis ønsket er å få virksomheten akseptert i skattemessig sammenheng. I sakene som jeg omtalte i innledningen hvor skattemyndighetene har nektet fradrag, har skattemyndighetene lagt stor vekt på at skatteyteren ikke skal leve av inntekten av hestevirksomheten som er å betrakte som en bigesjeft.

 

Hva gjør man i selvangivelsen

 

For å overholde informasjonsplikten bør man bruke kommentarrubrikken. Er man deleier kan man skrive at man eier x % i travhesten y som står i trening hos z. Dette anses som ren hobbyvirksomhet. Hesten ( e) er verdsatt til kr..  Det kan være lurt å samle på bilag hvis det blir aktuelt å dokumentere utgifter.